Det å eie noe i felleskap er ikke alltid lett. Enda vanskeligere er det gjerne å eie et selskap sammen med andre. I denne artikkelen gis en kort innføring i momenter det er viktig å vurdere dersom man skal utarbeide en aksjonæravtale.
Aksjeselskap opererer innenfor en formell ramme og opptrer utad som en egen person (såkalt juridisk person/subjekt). Selskapet har ingen egen vilje, men representeres utad gjennom styret. Styret er underlagt generalforsamlingen, altså aksjonærene.
Les mer om selskapets organer her: Selskapsorganene og dets oppgaver
Det finnes et par hundre tusen aksjeselskap i Norge. En aksjelovgivning som passer for alle, er med andre ord umulig å etablere. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det et ønske om at aksjonærer skal kunne investere nokså fritt, enten i form av å kjøpe aksjer, eller å etablere nye selskap. Lovgiver har derfor gitt aksjonærer en utstrakt myndighet til å fravike eller utfylle aksjelovens egen ordning, ved å inngå en aksjonæravtale.
Hvilken form har aksjonæravtalen?
Aksjonæravtalen er en kontrakt som regulerer avtaleforholdet mellom noen eller alle aksjonærer i et aksjeselskap. Lovverket inneholder ingen regler om aksjonæravtaler, men forutsetter at slike kan eksistere. Dette fremkommer blant annet av aksjeloven § 4-15.
Det er ingen formkrav til avtalen, det er ikke et skjema som fylles ut, men aksjonæravtalen utarbeides som en kontrakt. Avtalen tolkes normalt som en avtale mellom parter, enten private eller næringsdrivende. Selve ordlyden (altså hva som står skrevet konkret, – ordenes sammensetning) har stor betydning ved eventuelle tvister og uenigheter.
At det ikke eksisterer noen formkrav, kan tale for at aksjonæravtaler kan inngås muntlig. Dette er derimot veldig upraktisk, spesielt av hensyn til dokumentasjon om hva som faktisk er avtalt. I juridisk teori hevdes det gjerne at det eksisterer en presumsjon for at aksjonæravtale ikke er inngått, dersom den ikke er skriftlig. Dette har også fått noe støtte i rettspraksis. Altså: avtalen bør inngås skriftlig.
Hva kan aksjonæravtalen regulere?
En aksjonæravtale kan inneholde bestemmelser om nær sagt hva som helst. Det som kjennetegner aksjonæravtaler, er at de inneholder bestemmelser som søker å regulere partenes muligheter og begrensninger vedrørende utøvelse av sine aksjonærrettigheter. Aksjonærrettigheter generelt er lovregulert. Aksjonæravtalen binder med andre ord aksjonæren til å utøve aksjonærrettighetene på bestemte måter. Eksempler på hva aksjonæravtalen kan regulere:
- Fordeling av styreplasser.
- Stemmegivning på generalforsamling.
- Utbyttepolitikk.
- Aksjonærenes muligheter for å selge/overdra egne aksjer.
- Avtaler om hvordan evt. konflikter skal løses (evt. voldgift).
- m.m.
Noen ting å tenke på
Hvem er part?
En aksjonæravtale binder aldri tredjemann. Dersom en aksjonær ikke ønsker å signere avtalen (etter at aksjene er tegnet), kan man ikke tvinge ham til det. En person som overdrar aksjer fra en part i avtalen, blir ikke automatisk del av avtalen. Hvordan dette skal håndteres må reguleres. Det er viktig å huske på at aksjer kan erverves på en rekke måter; blant annet ved salg, gave, arv osv.
Bør selskapet være part?
Aksjonæravtalen har bare rettsvirkninger for den som er part. Av denne grunn bør ofte selskapet være part i avtalen. Det er viktig å notere seg at også selskapet har frihet til å velge hvilke avtaler det blir part i (avtalefrihet). Det kan derfor være lurt at selskapet bli part i avtalen allerede ved stiftelsen av selskapet. Alternativt vil det være styret som på vegne av selskapet vedtar at selskapet skal inngå i avtalen. Styret representerer selskapet utad ihht. aksjeloven § 6-30.
Hva skjer dersom avtalen brytes?
Det er ikke gitt at alminnelige kontraktsrettslige misligholdsbeføyelser er godt egnet for aksjonæravtaler. I en del tilfeller vil partene kunne ha lite å tape på å misligholde sine plikter etter avtalen. Det kan derfor være hensiktsmessig å innta regler om dagbøter eller konvensjonalbøter.
Det kan også være en idé å regulere evt. utløsning av aksjer, ved vesentlig mislighold.
Bør man rådføre seg med advokat?
Det kan absolutt være en idé å benytte noen timer med advokat for å sette opp en aksjonæravtale. Ikke rent sjelden bistår vi klienter som hadde vært tjent med en langt bedre utformet aksjonæravtale enn den man har. Det er vanskelig å se for seg ulike scenarioer som kan oppstå i fremtiden, når man gjerne er i oppstartsfasen.
Denne artikkelen er skrevet av advokat Nicolas Weiss-Andersen, som har inngående kunnskap og erfaring med aksjonæravtaler.
Tlf: 99 11 11 19
Les mer om: