Ikke sjelden ser vi at arbeidstakere er ansatt som tilkallingsvakt. De jobber gjerne i realiteten en rimelig høy stillingsprosent, og ansettelsen er langvarig. Dette er som oftest sett på som en omgåelse av gjeldende regler, og er ikke tillatt.
Ikke forbud mot tilkallingsvakter.
For mange bedrifter er det helt vanlig å ha behov for ekstrahjelp i form av såkalte tilkallingsvakter, eller «ringevakter». Dette er det også anledning til, uten at arbeidsgiver forplikter seg til en omfattende arbeidsavtale. Arbeidsgiver vil, dersom reglene er fulgt, kunne avslutte et arbeidsforhold uten å gå til oppsigelse eller avskjed.
Det skal inngås avtale også for tilkallingsvakter, og de har krav på en kontrakt. Forutsetningen for at en slik avtale kan aksepteres, er i utgangspunktet at den er av kortvarig art, arbeidstaker forplikter seg ikke til å jobbe noe, og arbeidsgiver har heller ikke forpliktet seg til å tilby arbeidstaker noe jobb. Avtalen innebærer altså kun at arbeidsgiver kan kontakte arbeidstaker ved behov, og arbeidstaker står fritt til å ta imot en vakt, eller ikke.
Dersom behovet for ekstrahjelp er mer permanent, vil bruk av slike avtaler være i strid med stillingsvernet som arbeidsmiljøloven er ment å gi. I rettspraksis tolkes dette strengt. Det skal derimot ikke være mulig at en arbeidstaker selv presser på for å få flere vakter i en periode, for så å komme til arbeidsgiver etterpå og kreve en fast deltidsstilling fordi man har jobbet så mye den siste tiden.
Les også:
Arbeidsoppgaver i oppsigelsesperioden