Styreansvar for sakskostnader?

Styremøte

Kan et styremedlem holdes personlig ansvarlig for et selskaps idømte saksomkostninger?

Problemstillingen i denne artikkelen er i hvilken grad et styremedlem kan holdes personlig
ansvarlig for selskapets idømte sakskostnader, der selskapet ikke selv evner å dekke dette.

Utgangspunktet

Tvisteloven kapittel 20 har flere bestemmelser som gir en part krav på å få erstattet
sine sakskostnader av motparten. Hovedregelen om dette finner vi i § 20-2 første ledd:
”En part som har vunnet saken, har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten”.
Også i de tilfeller der en part har fått ”medhold av betydning” kan han få tilkjent sakskostnader,
helt eller delvis. Selskapet må derfor som den klare hovedregel erstatte motpartens
sakskostnader dersom det taper en tvist det er part i.

Som hovedregel er det kun parten selv eller partshjelper som kan holdes ansvarlig for motpartens
sakskostnader. Styret representerer ihht. aksjeloven § 6-30 selskapet utad. Dette gjelder også
overfor domstolene, men bestemmelsen gjør ikke styrets medlemmer til parter i saken.

Hjemmelen for å holde et styremedlem erstatningsansvarlig for selskapets idømte sakskostnader
vil være Aksjeloven § 17-1. En forutsetning vil også her være at styremedlemmet har opptrådt
uaktsomt.

Relevante hensyn ved aktsomhetsvurderingen

I all hovedsak vil to motstridende hensyn gjøre seg gjeldende ved vurderingen. På den ene
side hensynet til styremedlemmet selv, og på den annen side hensynet til motpartens rettmessige
krav på å få dekket sakskostnadene. Hensynet til styremedlemmet må vurderes ut i fra det
som er styremedlemmets primære plikter; å ivareta selskapets interesser.

Denne plikten taler for at styret må gis et vidt spillerom for å vurdere hvorvidt man skal gå til
sak, eventuelt akseptere eller ikke akseptere motpartens krav (eventuelt forlikstilbud). På den
annen side bør det kunne trekkes en grense for hvilke byrder et styre kan utsette en motpart
for gjennom selskapet de representerer, uten å kunne holdes personlig ansvarlig. Dersom et
slikt ansvar umulig kan gjøres gjeldende, vil man i realiteten åpne for misbruksituasjoner der
selskap uten midler kan gå til grunnløse søksmål, for så forsøke å fremprovosere et forlik som
for motpartens del vil være mer gunstig enn å dekke sine sakskostnader ved fullført prosess.

Ved spørsmål om hvorvidt et styremedlem kan holdes erstatningsansvarlig for en parts idømte
sakskostnader har Høyesterett uttalt at ”Det er bare i unntakstilfelle at det kan pålegges en
annen enn parten selv å betale saksomkostninger”. Kjennelsen gjaldt spørsmålet om hvorvidt
en formann i en velforening kunne holdes personlig ansvarlig for sakskostnader som velforeningen
ikke kunne dekke. Selv om dette dreide seg om en forening vil uttalelsen etter min
oppfatning også være relevant for aksjeselskaper, da Høyesterett her uttaler seg generelt om
muligheten for å pålegge andre enn ”parten selv” sakskostnadene.
Med ”parten” i denne sammenhengen henviser Høyesterett til den part som har blitt dømt til å
erstatte den annen parts sakskostnader iht. tvisteloven § 20-2 første ledd. At ansvar bare kan gjøres
gjeldende i ”unntakstilfelle” taler for at terskelen for å ilegge et styremedlem slikt ansvar må
ligge nokså høyt.

Ulovfestet rett om styreansvar for saksomkostninger

Gjennom rettspraksis har det med tiden utviklet seg en ulovfestet regel for vurderingen av
styremedlemmers aktsomhet i relasjon til ansvaret for motpartens sakskostnader.
Høyesteretts kjennelse Rt. 1999 s. 589 oppsummerer hva denne ulovfestede regelen går ut på:

[…]dersom et selskap er part og uten evne til å dekke saksomkostningene, kan medlemmene av styret, og eventuelt andre, som på vegne av selskapet reiser saken eller ikke godtar det kravet som er reist mot selskapet, bli ansvarlig for motpartens saksomkostninger. Det er et vilkår for slikt ansvar at selskapets standpunkt i saken må anses som urimelig sett i forhold til mulighetene for å vinne saken, og at den som handler på vegne av selskapet, er eller bør være klar over dette.

Basert på denne uttalelsen, kan vi utlede følgende kumulative vilkår for at styrets medlemmer
kan pådra seg personlig ansvar for motpartens sakskostnader:

  1. • Styret har enten besluttet å reise søksmål eller besluttet å ta til motmæle mot krav som
    er reist mot selskapet.
  2. • Selskapet må være uten evne til å dekke sakskostnadene.
  3. • Selskapets standpunkt i saken må anses som urimelig sett i forhold til mulighetene for
    å vinne saken
  4. og styremedlemmene som handler på vegne av selskapet er eller burde ha vært
    klar over dette.

Våre advokater har inngående kunnskap og erfaring innenfor selskapsrett generelt, og styreansvar spesielt. Ta kontakt med advokat dersom du har spørsmål knyttet til dette.


Om Nicolas Weiss-Andersen

Nicolas Weiss-Andersen er Advokat hos Advokater i Oslo. I tillegg til å være utdannet jurist har han studert økonomi og IT-ledelse på BI. Han har jobbet i 10 år som virksomhetsleder innenfor E-handel og har omfattende praktisk erfaring med forretningsrelaterte forhandlinger, strategier og arbeidsrett. Weiss-Andersen jobber mest med forretningsjus, fast eiendom (feil mangler, nabokonflikter m.v) og arbeidsrett. Weiss-Andersen liker å se alternative løsninger og jobber aktivt for å løse tvister i minnelighet. Telefon: 99 11 11 19