Lemping av styreansvar


Utgangspunktet er at skadelidte skal ha full erstatning, jf. Ot.prp.nr.75 (1983-1984) s. 65. Når det er flere ansvarlige er utgangspunktet at de hefter solidarisk, jf. skl. § 3-5.

Et sentralt reelt hensyn bak erstatningsansvar er – som ordet sier – at et tap skal erstattes. Et annet viktig hensyn er at erstatningsansvaret etter asal. § 17-1 som sanksjon skal effektivisere reglene som oppstiller plikter for styremedlemmer. Ansvaret bør være så strengt at det bidrar til at styremedlemmene oppfyller pliktene sine. Men det er også et viktig hensyn at erstatningsansvaret ikke kan være så strengt at styrerollen i praksis nærmer seg et personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Økonomisk ansvar ved store tap kan være ruinerende. En konsekvens av et for strengt ansvar vil kunne være at dyktige personer ikke ønsker å ta styreverv, jf. Løvdal 2003 s. 532.

skadeerstatningsloven § 5-2 lyder som følger:

«Erstatningsansvaret kan lempes når retten under hensyn til skadens størrelse, den ansvarliges økonomiske bæreevne, foreliggende forsikringer og forsikringsmuligheter, skyldforhold og forholdene ellers finner at ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlige.»

Grunntanken bak lempingsregelen er at skadevolder ikke skal bli ruinert ved å bli gjort ansvarlig for skade på andre. Regelen er likevel ment som en snever unntaksregel, en «sikkerhetsventil», jf. Viggo Hagstrøm & Are Stenvik: Erstatningsrett, Oslo 2014 (Hagstrøm & Stenvik 2014) s. 526.

Momenter ved lempingsvurderingen er altså:

  • Skadens størrelse
  • Skadevolder (uaktsomt styremedlems) økonomiske bæreevne
  • Foreliggende forsikringer eller forsikringsmuligheter
  • Skyldforholdene
  • Forholdene ellers

Hva gjelder forsikringmuligheter, er dette et moment som kan tilsi ansvar. Dersom et styremedlem kunne tegnet forsikring som ville dekket det han var funnet erstatningsmessig ansvarlig for, tilsier dette at det forhold at han valgte å ikke tegne slik forsikring ikke skal komme ham til gode. Et relevant moment er derimot at det nesten uten unntak er selskapet som må tegne slik forsikring for alle styrets medlemmer. Styret kan vedta dette, men relativt få selskap kvalifiserer i realiteten til å tegne slik forsikring.

 


Om Nicolas Weiss-Andersen

Nicolas Weiss-Andersen er Advokat hos Advokater i Oslo. I tillegg til å være utdannet jurist har han studert økonomi og IT-ledelse på BI. Han har jobbet i 10 år som virksomhetsleder innenfor E-handel og har omfattende praktisk erfaring med forretningsrelaterte forhandlinger, strategier og arbeidsrett. Weiss-Andersen jobber mest med forretningsjus, fast eiendom (feil mangler, nabokonflikter m.v) og arbeidsrett. Weiss-Andersen liker å se alternative løsninger og jobber aktivt for å løse tvister i minnelighet. Telefon: 99 11 11 19