Adkomst til en eiendom, enten det er hus eller hytte, går ofte over annenmanns eiendom. Denne «annenmann» eller «tredjeperson» kan enten være det offentlige (stat eller kommune), naboer eller et tingsrettslig sameie. Dette innlegget tar utgangspunkt i veiretter som ligger på en tredjemanns privateide eiendom, -typisk en nabo.
Hva er en veirett
En veirett er en rettighet (servitutt) til å benytte annenmanns eiendom som adkomst til egen eiendom. En slik rettighet kalles «servitutt». Ettersom du må ha lovlig adkomst til din eiendom, er det ofte et krav om at veirett må dokumenteres for å få fradelt og bebygd en tomt. En veirett kan være vagt formulert, som f. eks:
«Eier av gnr/bnr 200/5 i Lillevik kommune har veirett over min eiendom med gnr/bnr 200/2 i Lillevik».
Eller den kan være mer spesifik:
«Eier av gnr/bnr 200/5 i Lillevik kommune har rett til å anlegge vei i tre meters bredde over min eiendom med gnr/bnr 200/2. Veien skal anlegges langs eiendomsgrensen mot gnr/bnr 200/17 med en avstand på 2 meter. Veien kan asfalteres, og maksimalt benyttes som adkomst til to hus».
En slik veirett er oftest et resultat av avtale mellom partene (herskende og tjenende eiendom).
Tolkning av veiretten
Servitutter som vedrører veirett er ofte gjenstand for tolkninger. Forskjellige tolkninger gir alt for ofte tvister. Servituttlova angir noen tolkningsmomenter, og vi har et rikelig utvalg av rettspraksis på området. Hva partene faktisk må ha ment er et tolkningsmoment, -som noen ganger først kommer frem når en tidligere eier (av en av eiendommene) eller en nabo avgir vitneforklaring i retten.
Ta kontakt med advokat for tolkning av veirett og andre servitutter. Det vil alltid tas forbehold vedr. advokatens vurdering, nettopp fordi hele det faktiske bildet ofte ikke er tilgjengelig.
Viktigheten av korrekt tinglysning
En veirett bør absolutt være tinglyst, og fremgå av grunnboken. Veiretten må tinglyses på den tjenende eiendommen (altså den/de tomt(er) som veien skal gå over). Dersom en servitutt ikke er tinglyst på tjenende eiendoms grunnboksblad kan man risikere at en avtalt veirett bortfaller. Dersom en eiendom for eksempel har blitt solgt, uten at kjøper har mottatt informasjon om veiretten, kan man risikere at retten blir såkalt «ekstingvert». Slik ekstingsjon forutsetter god tro hos kjøper. Dersom veien tydelig er etablert, og utvilsomt utelukkende benyttes av naboen, kan man vanskelig sies å ha hatt god tro om at det ikke forelå noen veirett over tomten. Dette kan forholde seg annerledes dersom en tomt har en veirett som ikke er tatt i bruk. Dette skjer gjerne når en tomt blir fradelt, men ikke bygges ut på flere år. Da kan man risikere at ny eier av «tjenende eiendom» ikke er kjent med veiretten, -kanskje fordi selger glemmer å opplyse om avtalen. Dersom avtalen derimot er tinglyst som en heftelse på eiendommen du kjøper, anses du å ha denne informasjonen. Her går tinglysning altså foran god tro.
Veirett i form av hevd
Eiendommen som har vei over en annen eiendom (den herskende eiendom), kan også hevde slik veirett. Vilkårene for slik hevd er:
Man må ha vært i god tro om at man faktisk har hatt veiretten i minst 20 år (noen ganger 50 år). Dette kan altså deles i to vilkår:
- God tro
- minst 20 år
Flere eiere kan sammen opparbeide god tro. Dersom du har eid din tomt i 7 år og din rettsforgjenger (tidligere eier) eide den i 14 år, og begge har vært overbevist om at man hadde retten, vil hevdstiden kunne være oppfylt.
Kontakt advokat
Dersom du har spørsmål angående en veirett, kontakt advokat på tlf. 99 11 11 19.
Dekkes advokatkostnadene av min forsikring?
Advokatbistand vedrørende tvist med nabo vil normalt dekkes gjennom din hus- eller innboforsikring. Normalt vil du kunne få dekket 80 % av advokatkostnader fra forsikringsselskapet, etter en egenandel (ofte 4.000 kroner). Normalt har forsikringsselskapet et «tak» på 100.000 kroner (eller tvistegjenstandens verdi, dersom denne er lavere).
Våre advokater tar dialogen med ditt forsikringsselskap.