Aksjeloven § 3-4 lyder som følger: ”Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.” Det er denne bestemmelsen man viser til når man snakker om krav til forsvarlig likviditet.
Tidligere innebar denne bestemmelsen kun et krav om tilstrekkelig egenkapital, men etter 1. Juli 2013 har bestemmelsen også fått et krav om en forsvarlig likviditet. Spørsmålet er hva et slikt krav om en forsvarlig likviditet innebærer, og hvilken betydning det har for styreansvar.
Ordet ”likviditet” kan beskrives som ”en person eller et foretaks betalingsevne, det vil si evnen til å møte sine kortsiktige forpliktelser ved forfall.”[1] I realiteten dreier dette seg om de til enhver tid ledige, eller lett tilgjengelige betalingsmidler. Som eksempel på svært likvide midler er: kontantbeholdning, bankinnskudd, ubenyttet kassekreditt og lett omsettelige børsnoterte aksjer (som typisk kan omsettes straks via meglerhus, som Nordnet, DNB og liknende). For de fleste virksomheter er det bankinnskudd og ubenyttet kassekreditt som er det mest aktuelle.
Viktigheten av forsvarlig likviditet
En god likviditet er viktig for virksomheten, da lett tilgjengelige betalingsmidler gjør den handlekraftig. Hensynet til en god likviditet er naturligvis også av stor interesse for selskapets kreditorer. Fra lovgivers side har trolig hensynet til kreditorenes interesse vært hovedårsaken til at ”likviditet” er tatt med i bestemmelsen. Forarbeidene[2] viser til at minstekravet til aksjekapital ble redusert fra 100.000 kroner til 30.000 kroner, ved endring av § 3-1 pr. 1. Januar 2012, som en del av begrunnelsen for endringen. De samme forarbeidene presiserer ”At selskapet har en plikt til å dekke sine forpliktelser ved forfall, er selvsagt”, men at endringen ikke er ment som
I følge forarbeidene[3] er endringen ment som en presisering av styrets alminnelige plikt til å forvalte selskapet på en forsvarlig måte. Dette må forstås som en henvisning til aksjeloven § 6-12.
Les mer om: Styrets forvaltningsansvar
Ordlyden ”til enhver tid” i § 3-4 synes å forutsette et krav for styret til å følge med på likviditeten fortløpende. Spørsmålet er hvor strengt dette må tolkes. Til sammenlikning vil styrets tilsyn med egenkapitalen i stor grad være avhengige av den kvartalsvise rapportering som daglig leder er pålagt å gi styret etter § 6-15. Normalt vil det derfor være tilstrekkelig for styret å foreta en kvartalsvis vurdering av likviditeten, med mindre selskapets økonomiske situasjon tilsier noe annet. Dette kan tale for at tilsynet med likviditeten, og vurderingen av om denne står i forhold til selskapets omfang og risiko bør foretas kvartalsvis.
Tilsynet med egenkapitalen vil blant annet være avhengig av at en relativt omfattende regnskapsførsel er ajourført.
Tilsynet med likviditeten vil normalt kreve langt mindre, da tilgjengelige betalingsmidler typisk kan undersøkes ved å kontrollere saldo på bankkonto og kassekredittkonto (forutsatt at det ikke drives håndtering av kontanter i betydelig skala). Dersom styret har utarbeidet retningslinjer for håndtering av innkommende fakturaer og oppdatering av forfallsregister vil det være svært enkelt å holde seg løpende orienter om selskapets likviditet.
[1] Store norske leksikon snl.no/likviditet
[2] Prop. 111 L (2012-2013)
[3] Prop. 111 L (2012-2013)