Styrets tilsynsansvar er lovfestet i aksjeloven § 6-13. Brudd på tilsynsansvaret kan medføre erstatningsplikt ihht. aksjeloven § 17-1 .
Tilsynet med selskapets økonomiske stilling når selskapets økonomi er nedadgående
Vi kan tenke oss at resultatene til en møbelprodusent i en periode har vært vesentlig dårligere enn normalt, til tross for at omsetningen har vært uendret i lang tid. Styret ber daglig leder redegjøre for årsaken til dette, da slike resultater vil være kritiske for selskapet dersom de ikke normaliseres i løpet av fem til seks måneder. Daglig leder rapporterer at materialkostnadene har økt kraftig den siste tiden som følge av unormalt høy etterspørsel i markedet. Vedlagt rapporten følger også oppdatert resultatrapport. Daglig leder beroliger styret ved å forklare at man erfaringsmessig må kunne forvente at prisene vil være tilbake til det normale om noen få måneder. Styret faller til ro med denne forklaringen, men etter et år uten at situasjonen har bedret seg, og møbelprodusenten har gått med store underskudd, beslutter styret å øke prisene på sine bestselgere for å klare å opprettholde likviditeten. Resultatet blir at omsetningen faller kraftig. Tre måneder senere slutter daglig leder. Styret ansetter hans etterfølger, som oppdager flere uregelmessigheter i regnskapet. Det fastslås raskt at tidligere daglig leder har underslått for 4,5 millioner kroner, fordelt med nokså jevne månedlige beløp de siste 1,5 år. Underslaget er gjennomført med falske bilag, som var ført som varekostnad i selskapets regnskap. Ny daglig leder forklarer at han med sine relativt begrensede regnskapskunnskaper oppdaget uregelmessighetene straks, og mener at styret helt klart ville oppdaget dette dersom de hadde undersøkt regnskapene.
Vi kan se for oss at selskapet ønsker å holde styret ansvarlig for tap som følge av mangelfullt utført tilsynsansvar.
Problemstillingen er hvorvidt styrets medlemmer har utført sitt tilsynsansvar på en tilfredsstillende måte, slik at de unngår å havne i erstatningsansvar. Daglig leder har gjort store underslag, og styret ville ha oppdaget dette dersom det hadde undersøkt regnskapene. Spørsmålet blir her om det kunne kreves at styret undersøkte regnskapene. Som det klare utgangspunkt er det daglig leder som er ansvarlig for selskapets regnskap, og at disse er i samsvar med lov.[1] Daglig leder rapporterer til styret kvartalsvis, eller når styret ber om dette.[2] Styret ba om slik rapportering da det oppdaget at selskapets resultater ble kraftig redusert. Det ble gitt en plausibel forklaring på årsaken til nedgangen, som styret falt til ro med. Normalt vil et slikt tilsyn være i tråd med det lovpålagte tilsynsansvar etter §§ 6-12 og 6-13.
Spørsmålet er så om det forelå omstendigheter som tilsa at det kunne stilles strengere krav til styrets tilsynsansvar i denne situasjonen. Det at selskapet er i en økonomisk krevende situasjon, kan som nevnt tilsi strengere krav til tilsynets omfang. Styret var, basert på utsagnet fra daglig leder, overbevist om at situasjonen var forbigående. Et normalt aktsomt styremedlem må som et utgangspunkt kunne stole på at daglig leder er redelig, og det kan ikke forventes at styret skal gå så detaljert til verks som å undersøke selskapets regnskap på bilagsnivå, med det ekstraarbeidet dette medfører, begrunnet med at selskapets resultater uteblir i en periode. Dette taler for at styret hadde utført et tilstrekkelig tilsyn på det tidspunktet da det ba om sin rapport fra daglig leder, og falt til ro med hans konklusjon.
Spørsmålet blir så hvorvidt det på et senere tidspunkt forelå omstendigheter som tilsa et så strengt tilsyn, som å starte en mer detaljert gjennomgang av selskapets regnskap.
Årsaken til at styret ba om denne rapporten fra daglig leder, var at det ville være kritisk for selskapet dersom situasjonen ikke bedret seg i løpet av fem til seks måneder. Når situasjonen ikke har bedret seg i løpet av et år og tre måneder, tilsier det at selskapet i lang tid var inne i en situasjon som styret selv betegnet som ”kritisk”. Slike omstendigheter kan som nevnt medføre at det stilles langt strengere krav til styrets tilsynsansvar, også at styret gjennomgår regnskapene i detalj. Basert på daglig leders tilbakemelding om at situasjonen ville forbedre seg i løpet av noen få måneder, burde et aktsomt styremedlem antakelig bedt om en grundig, løpende rapportering allerede etter noen måneder, og dersom det ikke var klare holdepunkter for at den kritiske situasjonen ville snu snarlig, tilsier dette at styret også skulle startet gjennomgangen av selskapets regnskap på dette tidspunkt.
Dette taler for at styrets medlemmer i vårt tenkte tilfelle ikke utviste den nødvendige aktsomhet ved utøvelsen av tilsynsplikten etter asl. § 6-13.
Det kunne nok også forventes at et aktsomt styremedlem som et ledd i en forsvarlig forvaltning etter aksjeloven § 6-12, enten ville ta initiativ til å forhandle råvarepriser med eksisterende leverandører, eller sett etter alternative råvareleverandører. Styret ville som et ledd i slike forhandlinger trolig avdekket at det ikke hadde eksistert en slik prisøkning som daglig leder hevdet. Dette ville gitt styret et umiddelbart initiativ til å kontrollere selskapets regnskaper hva gjelder bilag relatert til råvareleverandører. Alt dette tilsier at et normalt aktsomt styremedlem ville utført et mer omfattende tilsyn, og undersøkt regnskapene i detalj.
Konklusjonen blir at styremedlemmene ikke har utført sitt tilsynsansvar så aktsomt som det kunne forventes av dem i en slik situasjon. Det er denne uaktsomheten som har medført møbelprodusentens tap. Forutsatt at de øvrige vilkår etter asl. § 17-1 er oppfylt, vi forholdene kunne medføre styreansvar.
[1] Asl. § 6-14 (4)
[2] Asl. § 6-15