Rettsmekling eller ikke? Det er ofte det store spørsmålet.

I denne artikkelen vil jeg redegjøre for fordeler og ulemper med rettsmekling i arbeidsrettssaker, typisk etter oppsigelse eller avskjed.
I en del slike saker er den ene part ikke tjent med rettsmekling.

Hva er rettsmekling?

Rettsmekling er et frivillig institutt som reguleres i tvisteloven § 8-3. Denne typen mekling er aktuell i saker der stevning er tatt ut.

Rettsmekling går ut på at partene finner en løsning i foreliggende tvist uten dom. Det benyttes  en mekler (normalt en dommer i den tingrett eller lagmannsrett som skal avgjøre saken). Avtalen man kommer fram til, blir normalt rettskraftig på lik linje med en dom, med mindre partene blir enige om en utenrettslig forliksavtale.

Rettsmekling kan bare brukes i sivile saker, ikke i straffesaker. Hvis partene ikke finner en løsning ved rettsmekling, vil saken behandles ved ordinær hovedforhandling (rettssak).

Det blir inngått forlik i 70-80 prosent av sakene som rettsmekles. I arbeidsrettssaker er løsningsprosenten enda høyere. Den høye løsningsprosenten tilsier at rettsmekling ofte er et godt og rimelig alternativ til ordinær rettsak, men kan dels begrunnes med svært pågående rettsmeklere. -Mer om dette under ulemper med rettsmekling.

Hvordan foregår rettsmekling?

Det tas utgangspunkt i at begge parter stiller med advokat, selv om dette ikke er et krav.
Både parter og advokater møtes til mekling, som normalt foregår i det lokale tinghuset. Møtet starter med at rettsmekleren (normalt en dommer) innleder møtet, før partene redegjør kort for sine standpunkter. Dommeren har som oftest lest sakens dokumenter relativt grundig.

Saksøker får ordet først, deretter saksøkte. Partene kan overlate denne innledningen til sine advokater, dersom det er ønskelig.

Rettsmeklereren bestemmer deretter hvordan møtet fortsetter. Som regel fortsetter meklingen i såkalte særmøter, ved at partene sitter i hvert sitt rom. Partene bestemmer selv om rettsmeklerern kan videreformidle den informasjon som kommer fram i særmøtene, til motparten.

Rettsmekler vil forsøke å få partene nærmere hverandre, i håp om å oppnå en minnelig løsning. Dersom partene kommer til enighet, kan forliket inngås som rettsforlik. Et rettsforlik har samme virkning som en dom i saken. En del parter, oftest arbeidsgivere, ønsker at forliket inngås som et utenrettslig forlik (ordinær skriftlig avtale), – fordi rettsforlik er offentlige.

Hva er fordelene med rettsmekling?

Det er mange fordeler ved å mekle på denne måten: Begge parter slipper en lang, og oftest mentalt belastende, prosess med hovedforhandling og dom. Normalt inngås forlik med at begge parter bærer sine egne sakskostnader. Arbeidsrettstvister utgjør et unntak her, da forlik som medfører erstatning for arbeidstaker normalt innebærer at arbeidsgiver dekker begge parters sakskostnader. Risikoen er langt lavere for begge parter, da det aldri er sikkert at dommeren dømmer i din favør.

I forbindelse med meklingen vil mekler ofte belyse de svake sidene ved saken, for begge parter (i særmøter). Dette kan bidra til at parter og advokatene får en ekstern vurdering av saken, og med det kan stille bedre forberedt i eventuell rettsak.

Hva er ulempene med rettsmekling?

Partene oppnår sjelden en fullgod løsning ved mekling, da det sjelden er mulig å komme frem til et forlik uten at begge parter både gir og tar. Dette bør ikke være til hinder for å forsøke rettsmekling. -Jeg er opplevd flere rettsmeklinger der klienten oppnår en (isolert sett) dårligere løsning enn hva man så for seg, men likevel opplever løsningen som god, fordi man har fått avsluttet en konflikt, og kan gå videre. Dette er en verdi som man svært ofte undervurderer når man står midt oppe i en konflikt.

For «pushy» rettsmeklere er derimot den største ulempen ved rettsmekling, og trolig den viktigste årsaken til den høye løsningsprosenten. Mekleren virker ofte å kun ha ett mandat: å finne en løsning, slik at saken ikke går videre til en resurskrevende hovedforhandling. Dersom den ene parten (gjerne arbeidsgiver) står «helt fast», vil mekleren fortsette å pushe den andre parten mot en løsning. Dette innebærer at den svakeste parten lett kan komme dårligst ut av rettsmekling. Jeg har opplevd meklere som snakker ned saken til arbeidstaker mer enn realiteten tilsier, for å presse frem en løsning. Arbeidstaker kan da bli så redd for å få dom i saken, at han eller hun rett og slett skremmes til å inngå en dårlig avtale. Dette er det viktig å være forberedt på, og det er viktig å lytte til de råd advokaten din gir deg.

Når skal man velge rettsmekling?

Rettsmekling bør som den store hovedregel alltid velges. Dommere har en tendens til å mislike at det ikke har vært forsøkt meklet. Jeg hadde en sak for en tid tilbake, hvor klienten (dessverre) tapte, og ble dømt til å betale motpartens sakskostnader. Motpartens sakskostnader ble derimot redusert med ca. 1/3. Retten la blant annet vekt på at parten ikke hadde medvirket til rettsmekling. Av denne grunn bær man stort sett alltid velge rettsmekling. Man kan forlate meklingen etter kort tid, dersom det er ønskelig.

I noen tilfeller bør man ha dom i saken. Dette gjelder i saker der man har mulighet for å rette krav mot en tredjepart dersom man taper i retten. Dette gjør seg sjelden gjeldende i saker om arbeidsrett.

Til slutt må det nevnes at mekling bør forsøkes, nettopp fordi det er mulig å finne en løsning uten den risikoen man løper ved en ordinær hovedforhandling. Spesielt dersom man ikke har en helt klar sak, bør rettsmekling forsøkes. Man har sjelden en helt klar sak.

Les også:
Erstatning ved usaklig oppsigelse

Les mer om Rettsmekling på Domstol.no:
https://www.domstol.no/sivil-sak/sakstyper/rettsmekling/