ihht. aksjeloven § 17-1 kan et styremedlem komme i erstatningsansvar dersom han ”forsettlig eller uaktsomt” har voldt skade. Det er altså ikke krav om at uaktsomheten skal ha vært grov. Simpel uaktsomhet er derfor tilstrekkelig for å havne i erstatningsansvar som styremedlem.
Utgangspunktet for aktsomhetsvurderingen er om vedkommende styremedlem har handlet så innsiktsfullt og forstandig som man kan forvente av et styremedlem. Det er avviket fra en slik handlemåte som kan medføre erstatningsansvar.
Dersom en handling har vært uforsvarlig, vil dette kunne tale for at den har vært uaktsom, men handlingen må likevel ses i lys av de handlingsalternativer styrets medlemmer har hatt. En handling som isolert sett kan oppfattes som uforsvarlig vil likevel kunne være aktsom dersom den fremstår bedre enn andre mulige handlingsalternativer.
Samfunnsøkonomisk perspektiv
Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det viktig at virksomheter videreutvikles og opprettholder et godt potensiale for overskudd. Dette vil skape arbeidsplasser og gi økte skatteinntekter. Dette, kombinert med at et erstatningsansvar for styremedlemmer kan virke ruinerende, taler for at domstolene bør være varsomme med å idømme erstatningsansvar for forretningsmessige spekulasjoner. Det må likevel kreves at det foreligger et visst forhold mellom risiko og den mulige gevinsten en beslutning kan medføre. Gode grunner taler altså for at der en risiko kan medføre at selskapets overlevelsesgrunnlag kan gå tapt dersom den materialiserer seg, bør det stilles ekstra strenge krav til styrets aktsomhet ved vurderingen.
Dersom risikoen ved en beslutning er ekstra høy, vil dette også kunne utløse en handlingsplikt for styret, etter bestemmelsen i asl § 3-5 jfr § 3-4, da egenkapital og likviditet må stå i forhold til den risiko som utøves i virksomheten.
Tap som er et resultat av normale forretningsmessige spekulasjoner vil av denne grunn ikke være ansvarsbetingende etter asl § 17-1.